Min kjære romkamerat Sigge, ble en vakker dag, 15. i 10. for å være presis, inspirert av en aprikos til å klippe av alle de søte krøllene sine. Av ukjente og ubevisste grunner spurte han meg om jeg ikke hadde lyst til å gjøre det. Jeg som ikke akkurat har klippet mye hår før tok det som en god utfordring. Øverst her var slik han var.
Slik var skepsisen underveis fra min siden da vi fant ut at jeg kanskje ikke var så flink til å klippe likevel.
Og slik ville jeg la det være, men det endte med at vi tok alt. Har ikke dokumentert akkurat det, men dette er hvertfall noe:) Sigge fikk kort hår, og jeg fikk mere klippeskils. Flotte saker!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar